Kristians skriblerier

Det mangfoldige studentmiljøet på Nesna har som studentmiljøer flest fostret et og annet band. Ett av dem spiller på Thorvalds lørdag førstkommende , den 15. mai, og undertegnede er med. Vi kaller oss Foggy Dew, og vi spiller en livlig miks av bluegrass, country og irske toner.  Stort sett. Mesteparten er cover, men noen selvskrevne låter har vi også.

Foggy Dew begynte å ta form for om lag 2 år siden. Besetningen var da Eirik Berglund -gitar, Michael Bratland – gitar og banjo, Harald Solbakk - bass, Kristian Rødvand - trommer og Inkeri Laitinen – fiolin. Det var det irske som sto i fokus da denne gjengen først bestemte seg for å starte band. Siden har country og bluegrass opptatt en stadig større del av reportuaret. Vi holdt det gående med mer eller mindre ukentlige øvinge. Planer ble lagt for å skaffe seg spillejobber. Men så kom dagen da bassisten sa takk for seg og flyttet til Mosjøen. Vi måtte ha ny bassist, men det viste seg å være vanskelig å finne rett man for jobben. Det endte med at undertegnede ble midlertidig oppgradert fra trommis til bassist. Siden vi spiller mye bluegrass og trommer tradisjonelt sett ikke brukes i denne sjangeren funket det etterhvert ganske bra.

Den første spillejobben kom. Stedet var plattingen utenfor Thorvalds, anledningen var Torgdagen på Nesna. Vi gjorde det gratis og spilte en liten time. Folk likte det de hørte og etterhvert fikk vi den første betalte spillejobben på Ninas Lavvo. Inkeri trengte en pause pga sykdom og vi tok vi inn en ny fiolinist for anledningen, Mari Hope. Konserten ble en suksess og vi kan vel kanskje si at det var den som ble det store startskuddet.

Inkeri kom tilbake og vi fortsatte med to fiolinister. Siden har besetningen vært uforandret.  Trekkspill (Eirik) og ukulele (undertegnede) ble etterhvert inkludert. En del spillejobber har det blitt, sist på Brygga på Herøy 1.mai. Det var en kanonkveld, og det er nok store sjanser for at vi drar ut i havgapet igjen på Herøydagene i slutten av juni. Før den tid skal vi i studio og spille inn demo, noe vi gleder oss veldig til. I tillegg spiller vi som jeg nevnte i starten på Thorvalds lørdag 15. mai.  Det kommer til å bli en kjempefest!

Nesna tar hvert år i mot en håndfull internasjonale studenter. I år er det Andres fra Spania og Katerina fra Tsjekkia. De er virkelig blide og hyggelige folk som byr på seg selv og sin egen kultur. De toppet det hele i dag med en liten kulturhappening. De begynte med en liten konsert, så et foredrag om sine respektive land etterfulgt av en tsjekkisk-spansk buffet. Det er interessant å lære om andre kulturer, høre på deres musikk og smake på utenlandsk mat. I dag var det spesielt maten som falt i god jord hos meg. De serverte de lekreste retter fra sine hjemland. Undertegnede åt seg sprekkmett og sparte middagsutgiftene for i dag.  Stor takk til Andres og Katerina for det! =D (Kunne jeg få oppskriften på de pannekakene forresten?)

Les mer og se bilder på solbloggen til Karina, siste skudd på bloggtreet mitt. Hun er for øvrig en blid og trivelig tjei som rett som det er kommer på besøk med øl og pølse-snacks når anlednigen byr seg, som f.eks. da undertegnede fikk sertifikat. Har du fler av de pølsene, forresten?;)

PS: Karina, jeg beklager at jeg ikke dukket opp på dugnaden. Måtte prioritere bandøvelse. Tar det igjen ved en senere anledning.

Nå har jeg lyst på øl. Med dagens kulturhappening friskt i minne tror jeg det må bli Corona eller Budweiser.

13. mars 2010 skjedde det. Undertegnede gikk etter mange år med øvelseskjøring og tull og utsettelser opp til førerprøven, 24 år gammel.  Jeg fikk selfølgelig den sensoren “alle” sa jeg burde håpe på å unngå. Hun kalles for Strykjernet, grunnen til det kan du sikkert tenke deg til.  Utroli nok besto jeg, og det første jeg gjorde da jeg kom hjem etterpå var å hente ukulelen og skrive en liten sang.

Ikke så lenge etterpå fikk jeg en interessant oppgave på skolen. Jeg tar altså master i musikkvitenskap, og oppgaven gikk ut på å lage en melodi til en fritt valgt tekst og arrangere det for en forholdsvis begrenset besetning.  Formen skulle være Intro 8 taker, A-del 8, B-del 8, A-del 8 og outro 8.  Brukte mye tid før jeg fant ut at jeg like gjerne kunne benytte meg av låten jeg skrev da jeg fikk lappen. Måtte forandre mye for å klare å klemme den inn i den gitte formen, men det gikk og oppgaven ble bestått.

Denne uken var tiden kommet for å gå i studio og spille inn et utkast av arrangementet.  Partituret jeg leverte inn til oppgaven var jeg egentlig aldri fornøyd med, så jeg gikk tilbake til det opprinnelige arrangementet. Resultatet ble slett ikke verst. Faktisk er jeg så fornøyd at jeg vil dele det med folket. Så her kan du høre låten som jeg har kalt Førerkort reggae. Den er spilt inn i Gary Hoffman’s studio på HiNe. Undertegnede står for vokal, kor, ukulele, bass og congas. Gary Hoffman står for trompet og  perk-samples.  Og ja, pitch correction er flittig brukt, det innrømmer jeg glatt. Kanskje burde det sågar vært brukt mer.

Onsdag den 20. april var en sorgens dag.  Da fikk  Gustav Lorentzen a.k.a Ludvigsen hjertestans under et orienteringsløp og gikk bort.  Hele Norge er i sorg, ikke minst vi som vokste opp med hans musikk, både som soloartist og med Knutsen & Ludvigsen.  Lorentzen er ansvarlig for noen av mine første og beste musikalske minner med låter som Kanskje kommer kongen, Dum og deilig, Grevling i taket, Matpakkespisevise, Hallo hallo, Bli blid og Ikke slå. Når jeg tenker tilbake på det har Lorentzen og musikken hans betydd utrolig mye for meg i oppveksten. Hans plutselige bortgang gjorde at alle gamle musikalske minner dukket opp på rad og rekke, og i nostalgiens navn har jeg bestilt en hel del av musikken hans. Når jeg en dag får egne barn skal jeg gjøre alt jeg kan for at de skal arve ihvertfall litt av min musikksmak, og det er ingen tvil om at det første de skal bli foret med er Knutsen & Ludvigsen.  Med dette sender jeg varme tanker og kondolanser til Lorentsens etterlatte, ikke minst kona Alis og Øystein “Knutsen” Dolmen, som nok savner ham mest.

Hvil i fred, Ludvigsen! Og takk for alt!

Det er ca 1 år siden jeg begynte å fable om å investere i en macbook. I går, mandag 12.4,  fikk jeg endelig pakket ut min splitter nye 13 inch macbook pro, med 2.56 GHz prosessor, den kraftigste av de to 13 inch maskinene. Det var med skjelvende hender jeg slo på dette vidunderet av en maskin jeg har ønsket meg så lenge. Bankkontoen måtte virkelig blø for den, men det var verd det. Virkelig.

I dag, tirsdag 13.4, sitter jeg irritert og vurderer sterkt om jeg skal sende den i retur. Hvorfor? Fordi apple på denne dag har funnet det for godt å oppgradere maskinen. 2.66 GHz, bedre batteritid, bedre grafikk-kort, m.m.m….  Dette er ufattelig irriterende. For all del, en “gamle” utgaven fungerer jo som faen, men med tanke på at jeg ville fått en bedre maskin for samme prisen vill jeg nok irritere meg resten av livet hvis jeg ikke bytter den inn.

Hvorfor kan ikke apple på forhånd tipse nye og gamle kunder om at en oppgradering er i anmarsj? Må da være flere enn meg som akkurat nå sitter og er temmelig irrterte for at de ikke ventet med å bestille.

Tid for litt selvreklame. Jeg har i mange år vært flittig bruker av penn og pair, evt pc. Jeg skriver mye rart, men utmerker meg i grunn kun på to områder: poesi og røverhistorier. Akkurat nå ska jeg ta for meg førstnevnte. Har opparbeidet meg en passe stor haug dikt i løpet av ordene. Noe er på nynorsk, noe er på bokmål, noe er på engelsk. Felles for alt er at det er lettfattelig hverdagspoesi som har til hensikt å få folk til om ikke nødvendigvis å le, men ihvertfall å smile. En utgivelse er vel neppe nært forestående, men inntil videre sprer jeg mine skrevne ord gjennom diverse forum og sosiale sider osm denne bloggen, facebook og min profil på dikt.no.  Her er en liten teaser, et dikt som ramlet inn i skallen min i går.

All the girls I never kissed
That would be a mile long list
I wish I kissed them all, I do!
(I almost nearly kissed a few)

I admit that I have missed
All the girls I never kissed
Should have kissed them once or twice
Today they might not look so nice

Most of them I liked so much
Most of them I hardly touched
All the girls I never kissed
Used to greet me with their fists.

If I met them all today
Would they think it was okay?
Did they care or were they pissed?
All the girls I never kissed

Språklig korrigering og annen kritikk tas i mot med takk:)

I august i fjor skrev jeg forrige bloggpost, en skravlete post skrevet i halvfylla der jeg bablet i vei om alt jeg hadde tenkt å gjøre, som inkluderte å speede opp blogginga. 8 måneder tok det for neste innlegg – det du sitter og leser akkurat nå – ble posta. Jeg var travel, utsatte og utsatte og til slutt glemte jeg alt om bloggen.  Så oppdaget jeg plutselig nyoppstartede bloggen til min gamle klassekompis Brage, og det inspirerte meg til å gjøre et nytt forsøk på å gjenopplive bloggen.

Første forsøk gikk altså i dass, men noe av det jeg bablet om har jeg greid:

- Jeg har greid å ta lappen

- Jeg har kjøpt meg akustiska bass, av merket Ibanez

- Jeg har kjøpt meg Macbook Pro

Det som ikke har skjedd enda:

- Jeg har ikke kjøpt meg Xbox

-Jeg har ikke tatt opp noen eksamener

Vel vel. Tre av fem er ikke så verst. Men fra spøk til revolver: nå skal denne bloggen gjenoppstå  i ny drakt. Temaet er snevret inn. Film, teater og musikk vil ha førsteprioritet, siden det er mine hovedinteresser.  Vil vel sneie innom andre ting også. Vi får se hva som skjer.

Det nye profilbildet mitt (som forsåvidt egentlig ikke er nytt, har hatt det lenge på facebook) er tatt i forbindelse med Nesnas studentteaters oppsetning av Robin Hood, der jeg spilte Sheriffen av Nottingham.  Synes bildet passer bra til denne bloggen. Nedsabling kan forekomme når jeg tar på meg de kritiske brillene.

Da tenker jeg vi setter strek for now. Denne gangen kommer det mer etterhvert. Æresord!

Kristian ut!

Hepp! Endelig er jeg aktiv i bloggen min igjen, etter flere måneders stillhet. Det døde liksom ut  da sommeren kom. Pga blant annet mye jobbing gadd jeg aldri å blogge. Fikk liksom aldri ånden over meg. Jeg har jobbet nattskift på Hotel Ole Tobias – som for øvrig er et glimrende sted å jobbe – har jeg ikke hatt energi til å foreta meg spesielt mye i sommer. Hadde fri under Trænafestivalen, hvor jeg deltok for første gang og trivdes som bare det. Hadde også en friuke hvor jeg stort sett lå og lepjet i meg øl i 40 varmegrader på en luftmadrass på den kuppelsteinete stranda i Makarska, Kroatia. Herlig men kort friuke. Ellers har jeg jobbet i hele sommer. Nå er nattskiftene over, men jeg er så heldig at jeg kan jobbe tredje- og av og til annenhver helg framover. Det er topp å kunne tjene litt esktra. Neste uke har jeg første samling i master musikkvitenskap, noe jeg på sett og vis gleder meg til. I tilleg har jeg et par eksamener i engelsk jeg akter å ta opp, så denne høsten satser jeg hardt. Som om ikke det var nok har jeg bestemt meg for at jeg skal kjøre opp i høst. Har somlet med det så lenge at nå får det faen hakke meg være nok. Må innrømme at jeg strøk på teorien med minst mulige margin på første forsøk, men jeg ser lys i tunnellen. Det er bare å lese og ta tester på nett. Selve kjøringen går også bra. Skikkelig bra, faktisk. Og det skulle bare mangle siden antall kjøretimer antageligvis ligger rundt førti, skal jeg regne med alle jeg hadde i 18-19 års alderen, da jeg begynte men gav opp da søstra mi greide det på null komma faen. Men bajs i det. i høst skal det skje! Og ikke bare det! Jobben gir så pass gode inntekter at jeg planlegger innkjøp av macbook. (Ny data må jeg ha på den gamle virker hverken mus eller tastatur), akustisk bass og muligens xbox. Det siste var det nummeret før jeg kjøpte i går. Hadde ikke tenkt på det før jeg så xbox på tilbud for attenhundre og ettellerannet med spill på kjøpet på gamestop, og innså at det er mulig å klemme det inn i budsjettet for høsten. Men jeg klarte å beherske meg. Inntil videre.  Ellers kan jeg  jo nevne at jeg i skrivende stund er lettere beruset etter å ha jobbet en hektisk kveld i baren på Thorvalds på Nesna hvorpå jeg har inntatt fire øl, syklet hjem, spist rester av hjemmelaget pizza og gått i gang med å tylle i meg Drambuie. Og jammen er det godt. Det eneste som jeg for øyeblikket kommer på som frister meg mer  er mitt hjemmebryggede øl, som ble ganske godt til tross for at var litt lite kullsyre i en del av flaskene. Kjenner at jeg begynner å slippe opp for noe å si, men kan jo avslutte men at jeg skal ta igjen det tapte med å fleske til med masse blogging om filmer jeg har sett i sommer, ting  som har skjedd og blitt hauset opp i media, tv serier jeg digger og damer jeg ikke kan se på uten kjenne saftene syde. Så forresten en ikke helt ny episode av Late Show i natt der Megan Fox var gjest. Jeg er ikke av den typen som er for utroskap og sånn, men hvis jeg hadde møtt Megan Fox og hun hadde vist interesse for meg, så hadde jeg ikke vært i stand til å stå i mot. Og my GOD for et sexy stykke kvinnfolk! Har forresten hørt at hun er aktuell for å ta over rollen som Lara Croft i neste Tomb Raider film, noe Angelina Jolie ikke er spesielt begeistret for. Digger Angelina rått, men siden den neste TR filmen i følge ryktene skal handle om den unge Lara, så er det ikke meg i mot. Apropos Angelina vil jeg anbefale filmfans å drite i G.I. Joe og heller se Wanted. Førstnevnte har en utrolig teit og temmelig ukul story som i tillegg blir druknet i overentusiastiske og litt for slitsomme actionsekvenser. Wanted har også en rimelig teit story, men den er samtidig utrolig kul og original, samtidig som filmen har en bevisst useriøs og leken tone og feel over actionsekvensene som gjør den til en herlig nobrainer. Anbefales! Når tror jeg det er tid for å runde av og si god natt før leserne (som det neppe er så mange som et tosifret antall av) blir lei. Takk for nå og på snarlig gjensyn!

På onsdag gjorde lengenden Drillo comback som landslagstrener. Og for et comback det ble! Etter 16 måneder uten seier kommer Drillo på banen og trener det skakkjørte landslaget vårt i tre dager og jammen slår vi ikke stornasjonen Tyskland, som til og med stiller med toppet lag! Det er bare å ta av seg hatten. Mer skal jeg ikke si, det meste er uansett allerede sagt. Det jeg vil rette min oppmerksomhet mot er TV2, som valgte å sende kampen på betalingskanalen TV2 Sport og betalings-internettkanalen TV2 Sumo. Makan til arrogant idiotkapitalisme har jeg aldri vært borti. Jeg støtter Frp’s Ulf Erik Jensen som ber publikum gjøre opprør mot TV2, for som Partiet Rødt sier er dette som å ta betalt for å se 17. mai toget

TV2’s Konserndirektør Rune Inderøy, den arrogante jævelen, bare fnyser av publikums reaksjon og skryter av det rekordstore web-besøkstallet. Men det er da faen hakke meg ingen ting å skryte av.  Selvfølgelig vil web-besøkstallene gå opp når det er det enestealternativet.   Seertallet generelt hadde selvfølgelig blitt sinnsykt mye høyere om de hadde sendt kampen på hovedkanalen, men så pengegriske så kan vi vel se langt etter det foreløpig. Som Partiet Rødts Bjørnar Moxnes sier er landskamper en nasjonal begivenhet som man faen sprette meg burde kunne få se på tv uten å punge ut ekstra for betal-tv kanaler og internett-tv.  Det er jo igrunn ingenting galt i gjøre landskamper tilgjengelig på nett, men det måtte da for pokker være som et alternativ for de som mot formodning ikke skulle ha mulighet til å se kampene  på tv.  Jeg er vant med å se landskamper uten ekstra kostnader på 42″ tv’n min, er det rart jeg reagere på å må punge ut i dyre dommer for å se den på en liten dataskjerm istedet?

Det verste er at i følge den snørrhovne gjerrigknarken Inderøy er dette bare starten. Fotball på betal-tv på nett er visstnok fremtiden. Det var i utgangspunktet ikke en gang meningen at Tyskland – Norge skulle sendes på TV2 sport, så vi kan ikke regne med at landskamper framover blir sendt på den kanalen en gang med mindre vi lar amøbene i TV2 ledelsen vite hva vi mener om det latterlige griskhetsopplegget deres.  Nei, se til helvete å få landskampene tilbake på NRK slik at alle patriotiske fotballentusiaster kan se dem uten å stappe blodpenger opp i rasshølet til Rune Inderøy og de andre griske, arrogante gledesdreperne i TV2. Jeg har talt!

EDIT: Det er delte meninger om denne saken. Les min bloggkamerat Martins noe mer avslappede bloginnlegg om samme sak her.

As some of my “countless” followers may know I’m studying English this year. I’m taking classes in American and British literature, Language and Methodics, which is what this blog post is all about. The Methodics class includes some field practice which my class are taking in Nesna Skole. I’m now going to publish my log for the first field practice lessons.

Date: Thursday 29th og Januray

Classes: 7th grad and 10th grade

In the beginning of thiIs school year I was determined to skip everything that even looked like field practice since I have no ambitions of ever becoming a teacher.  There is – as far as I know – other alternatives if you’re not interested in field practice.  Of some unknown reason I forgot about the whole thing, nor did I read all the updates on moodle in time for the first lesson in Methodics. Therefore I was totally unprepared when I got the field practice assignment in my lap. I didn’t bother making a fuss about it so I went for the practice. I figured that it might be useful anyway. Besides, I ended up in a very nice little group with Ranita and Linn, whom I’ve very much enjoyed working with so far.

As I mentioned we got 10th grade and 7th grade. Each class were parted into two goups, and we had two 20 min sessions in each class, beginning with 10th grade.

10th grade

Their theme for the session was immigration in America. We decided to make a little roleplay about the slavery endign with a little negro spiritual.  Linn and Ranita took charge while I was the secretary.

The lesson started 08.30, which is quite early for a B-man like myself and I think most of the pupils in the class was agreeing with me at the moment.  They were very tired and didn’t seem to enjoy the lesson at fisrt, but when they got the rolecards for the roleplay. I would say that the roleplay idea was good, but because of the hopelessly short time limit it ended up beeing a little messy, and we never had time enough to sing the negro spiritual.  Perhaps we should had had the time limt more in mind when we work out the session, but still, 20 minutes is too little time for a schoolsession.

7th grade

In the 7th grade sessions I was mostly in charge, with Ranita as my right hand and Linn as an edgy secretary. The theme for the sessions was storytelling. I picked a cute litte rhyme-story by Roald Dahl called The Ant-Eater, which is about a spoiled little brat that gets an anteater for a pet from his parents. But the boy is not very familiar with the differences between ant (maur) and aunt (tante) and because of this his aunt ends up in the belly of the animal, and so does the boy himself. I was a bit nervous in the beginning, but the fact that I knew some of the pupils from the stageplay “Peter Pant” I starred in with studentteateret  calmed me a bit down. I read the story with stops and explanations along the way to make sure that the students was following me. Afterwards me and Ranita asked some questions about the story and about storitelling in general. Beeing a bit unsure about how fluent they were in English we spoke to much Norwegian in the first session. In the second, after talking with their teacher, we spoke more English. This session worked out somewhat betterthan the first one . We succeded in making most of the pupils speak a bit english. I must critisize myself a bit on the storychoice, though. It’s a marvellous, well written story, and the pupils understood it with few problems, but I fear it contained some words that is way to advanced words for this age group.

To sum up the day, I must say that this first field practice went out very well. I wasn’t at all as bad as I thought beforehand. To become a teacher still isn’t my first choice, but after this experience I won’t keep the door entirely shut.